Jentekos free6

Meny

Jentekos free6

Hvor mange dialekter i norge gratis chat norge

følgjer her vestnorsk). Reint allment er det slik at mangel på kommunikasjon mellom menneske gjer at det kan oppstå dialektforskjellar mellom ulike regionar og mellom lokalsamfunn. Det var her snakk om eit av dei mest isolerte bygdesamfunna i Noreg. Grensene for de to typene av tjukk l faller ikke sammen overalt, men stort sett dekker de det samme området. Formene kåmmer og læser har Solør-målet lånt frå dialektane lenger sør. Dei som budde i same soknet, hadde kyrkja som felles møteplass.

Dette forklarer vestnorske særmerke som bodn og kodn (born og korn)i hallingmålet og valdresmålet. Den norske geografien spelar ei viktig rolle for kvar dialektgrensene kom til. Inndeling av norske dialekter. Ulikt tonelag (ordtone) i ord av typen sola, boka, døra osv. I østnorsk og trøndersk finnes den spesielle l -lyden som blir kalt tjukk. Grunnen er at det har vore liten kontakt over fjellet i eldre tid. I tillegg fører ny teknologi til at folk får kontakt med flere ulike dialekter og språkvarianter. Andre endringer i dialektmønstrene som har vært mye diskutert, er sammenfall av kje- og sje -lyden, som når ordene kylling og skylling begge blir til sjylling, i tillegg til utbredelsen av skarre-r på Sør- og Vestlandet. Alt språk vil vera i utvikling, og dei som har mykje kontakt med kvarandre, får felles språkutvikling, til forskjell frå grupper av menneske som har mindre kontakt med kvarandre.

Eit anna døme er kommunen Gran på Hadeland. I tillegg til jamvektsloven utgjør forskjeller i tonelaget (ordtonen) et viktig skillemerke mellom østnorske og vestnorske dialekter (nordnorsk følger vestnorsk). Denne inndelingen brukes videre i artikkelen: østnorsk vestnorsk trøndersk nordnorsk Kriterier for inndeling De vanligste kriteriene for inndeling av dialektene er jamvektsloven, tonelagsforskjeller og tjukk. De viktigste dialektskillene i Norge. Dette er bakgrunnen for at det har oppstått dialektforskjeller her i landet. Dette hopehavet ser me spor etter i åsdølmålet i dag, som har mykje felles med setesdalsmålet i aust. Vidare lesing Sandøy, Helge: Talemål. De norske dialektene har tradisjonelt blitt delt i to grupper: østnorsk og vestnorsk.

Tradisjon og fornying, 2005, Finn boken Skjekkeland, Martin: Dialektlandet, 2010, Finn boken Mæhlum, Brit og Røyneland, Unn: Det norske dialektlandskapet, Cappelen Damm Akademisk, 2012. Eit døme ser me i Bindalen, heilt sør i Nordland fylke. Tjukk l brukes både for gammelnorsk l i ord som dal, sol, blod og Ola, og for gammelnorsk r i ord som gard, hard, jord og ferdig. Disse naturforholdene var tidligere gjerne til hinder for samferdsel og direkte kontakt. I nyere dialektforskning har det blitt vanligere å skille nordnorsk fra vestnorsk og trøndersk fra østnorsk, slik at dialektene deles i til sammen fire hovedgrupper. Bymålene Bymålene har i regelen de samme målmerkene som bygdene omkring byen, men de har større indre forskjeller enn bygdemålene.

Som eksempel på fellesskap skapt av administrative grenser, kan den kirkelige inndelingen i middelalderen nevnes. Den rettslege inndelinga, som ofte er eit uttrykk for kva som var naturlege fellesskapsområde for handel og næringsliv, har også spela ei rolle for utviklinga av felles dialekttrekk. Den tradisjonelle setesdalsdialekten, slik den blir tala av eldre folk i Valle og Bykle, har mange trekk som me kjenner att frå det gammalnorske språket. De største endringene i dagens norske dialekter finnes i selve ordforrådet. I Sogn kan me sjå at alle dei gamle kommunegrensene går på tvers av fjorden, og sambandet mellom folk på kvar side av Sognefjorden må ha vore viktig. Dette har blant annet ført til at østnorsk har kløyvd infinitiv ; man sier for eksempel å vera og å skrive (trøndersk: vårrå og skriv ). I vestnorsk brukes enten a-infinitiv ( å gjera ) eller e-infinitiv ( å gjere ). Også større kyrkjelege einingar, som dei gamle bispedømma, har sett spor etter seg i dialektgeografien. I Solør-dialekten, sør i Hedmark fylke, finn me eksempel på at folk brukar talemålsformer som je kåmmer og je læser (les) ved sida av je kjæmm og je læs, slik det er i dialektane nord for Solør.

Marius Hægstad på begynnelsen av 1900-tallet. Nemnast kan også dei vestlege Agder-bygdene Sirdal og Bakka, som i mange hundre år var administrativt knytte til Rogaland. Sosialt fellesskap gjev felles dialekt, språktilhøva i Øvre Setesdal og elles mange stader i landet vårt kan etter dette forklarast med at det har vore geografisk avstand og dårlege kommunikasjonstilhøve mellom folk frå ulike bygdelag. Ordet sokn kjem av verbet å søkja folk søkte saman, og tilpassa samstundes språket til kvarandre. 1993 (sjå særleg kap.

...

Sexdating norge escort hordaland date forslag

Porno gratis live cam sex videospiller com

Hvor Mange Dialekter I Norge Gratis Chat Norge

Nude chatroulette eldre damer porno

Nakenbilder på nett escort par 487
Lekre damer chat video love online Dating nettsteder for middelaldrende kvinne online dating farer
Norwegian girl sex webcam chat norge Escorte tønsberg massasje jenter bergen
Eskorte jenter hordaland russian woman dating 228
Hvor mange dialekter i norge gratis chat norge Ofte er det crossdressing porn svenska porno fjell og vidder, skog og store avstander som har skilt folk fra hverandre. I dag er det slik at me sjeldan finn ei dialektgrense som går tvers gjennom eit kyrkjesokn. Desse bygdene høyrde i lang tid saman med Hordaland og Sogn under Gulatingslaget, og seinare under Stavanger bispedøme.

Denne bygda høyrde til Namdalssysla (Trøndelag) fram til 1760, men blei då lagt under Nordlands amt. Desse bygdene høyrer i dag til Vest-Agder, men har mange Rogalands-trekk i talemålet. Som døme på fellesskap skapt av administrative grenser, kan ein nemna den kyrkjelege inndelinga i mellomalderen. Når en skal lete etter opphavet til dialektforskjeller og dialektlikheter her i Norge, må man også trekke inn folkelige samlingsplasser og administrative inndelinger. Frå gamalt av var kyrkjesoknet den minste kyrkjelege eininga. Østnorsk har lav tone først i ordet, og tonen stiger mot slutten av ordet (kalt lavtone-dialekter). Dermed fekk dei same særtrekka i talemålet. Rettslige inndelinger har også spilt en rolle for utviklinga av felles dialekttrekk i Norge.

Liknande er det i Hallingdal og Valdres. Til østnorsk har man regnet dialektene på Østlandet og i Trøndelag, til vestnorsk dialektene på Vestlandet og i Nord-Norge. Den store dialektboka, 1990, Finn boken Larsen, Amund.: Oversigt over de norske bygdemål, 1897, Finn boken Sandøy, Helge: Norsk dialektkunnskap,. Men framleis har dialekten i Bindalen klare trønderske trekk. Vestnorsk har høg tone først i ordet, og tonen fell mot slutten av ordet (kalla høgtone austnorsk har låg tone først i ordet, og tonen stig så mot slutten av ordet (kalla lågtone).

Norge har ikke et offisielt standardtalemål, og det er stor aksept for å bruke dialekt i de aller fleste sammenhenger. Skjekkeland, Martin: Dialektar i Noreg. Lyden førekjem elles i ord som bLo (blod æLj (elg) og kLokke (klokke og til vanleg også i den austlandske uttalen av ord som gaL (gard) og boL (bord). Grunnen til dette er at dei nordlegaste bygdene i Setesdal heilt fram til langt ut på 1800-talet ikkje hadde skikkeleg vegsamband utover dalen. Særlig urbaniseringen i tiden etter andre verdenskrig har fremskyndet denne utviklingen. Talemåla på Austlandet og Vestlandet er i det heile ganske ulike på fleire punkt i språksystemet, og det er enkelt å høyra forskjell på ein austlandsdialekt og ein dialekt frå Vestlandet. Ofte er det fjell og vidder, skog og store avstandar som har skilt folk frå kvarandre. Langs Langfjella går mellom anna grensa for eit sentralt dialektmerke, det me kallar tjukk. Øvre Setesdal er eit godt døme på eit geografisk område som har svært mange gamle trekk i språket. Kart av KF/Store norske leksikon.

Gratis meldingstjenester sex omrader norge

Tjukk l er den uttalen me høyrer når austlendingar seier namnet. Jamvektsloven gjør at ord som i norrønt hadde ulik lengde i roten av tostavelsesord, får ulik form i østnorske og eskorte jenter bergen erotikk norge trønderske dialekter. Dette gjeld også lenge etter at dei rettslege administrasjonsgrensene har forsvunne eller vore endra. Dette heng mellom anna saman med at Solør frå gammalt av høyrde til Oslo bispedømme. I flere av byene våre er det nokså vanlig å finne to talemålsvarianter. Utdypende artikler om de enkelte dialektene Litteratur Aasen, Ivar: Norsk Grammatik, 1864, Finn boken Christiansen, Hallfrid: Norske dialekter, 1946-48, Finn boken Jahr, Ernst Håkon og Olav Skare, red.: Nordnorske dialektar, 1996, Finn boken Jahr, Ernst Håkon (red. Derfor ser me at kystmåla har mange felles trekk over store avstandar.